Følg Oslo Pride

To kjønn i en kropp

Blogginnlegg   •   mar 10, 2015 12:00 CET

Det er nokså kjent at de gamle grekerne var opptatt av kaos og orden. De ønsket å lage orden ut av kaoset, og dette er steinstrukturene - templene, teatrene, badene og statuene - de etterlot seg preget av. Nøyaktige mål og forhold, det gylne snitt, avgrenser disse fysiske objektene. Mål som ønsker å utrykke absolutt skjønnhet.

Innlegg av: Victor Szepessy. MA kunsthistorie med oppgaven: ``The Marriage Maker. The Pergamon Hermaphrodite as the God Hermaphroditos, Divine Ideal and Erotic Object. Bor og jobber i London.

Men grekerne var også opptatt av liminalitet, av grenser og tvetydighet. I arkaisk tid ble steiner brukt som veivisere, eller til å avgrense områder. Disse utviklet seg etter hvert til hoder, eller byster på steinstøtter, som ble kalt hermer. Disse hermene var gjerne avbildninger av guder, som også voktet over områder eller hus de stod utenfor. Noen av disse hermene var hermafroditter. Kvinnehoder med penis på steinstøttene. Hermafroditter utviklet seg til statuer av kvinneskikkelser med penis i mange forskjellige positurer: stående med løftet skjørt for å vise frem genitalene, i lekne grupper med satyrer, eller sovende som den berømte Borghese hermafroditten i Louvre, for å nevne noen.

I hellenistisk tid nådde de et høydepunkt i henhold til produksjonsantall, og kroppslig realisme. De hadde ulike typer uttrykk, fra erotisk spill til religiøs statlighet. Det berømte Pergamonalteret inneholdt en hermafrodittskulptur i overnaturlig størrelse med forseggjorte former og draperi. Bekledning til denne statuen er også en blanding av mannlig og kvinnelig antrekk, hvor sandalene kombinerer stil og konvensjoner fra begge. Et skjønnhetsuttrykk og en guddommelig avbildning.

Fra skriftlige kilder vet vi at hermafroditten også var en guddom: Hermafroditos, sønnen til Afrodite og Hermes. En kombinasjon av foreldrene i både navn og kropp. To kjønn i en kropp. Et symbol på selvgenerering og et paradoks, både en og to ting samtidig, et tredje kjønn. Skikkelsen representerer grenser samtidig som den utvisker klare skiller. Hermafroditos er en veiviser som peker begge veier, mot orden og mot kaos. På den ene siden viser statuen kjønn som to ordnede kategorier, på den andre siden blir de blandet og stiller spørsmålstegn ved hvor langt en kategori kan strekkes før den blir noe annet.

Den akademiske konvensjonen er å bruke det personlige pronomenet ”han” på hermafrodittstatuer, fordi det antas at de representerer Hermafroditos som var mannlig. Mannligheten består av penis, og muligens det vi ikke kan se: hjernen. Ellers er kroppen kvinnelig, så ut ifra det visuelle kunne vi like gjerne brukt ”hun.” Utover disse kategoriene mangler vi etablerte ord, men ikke fordi vi mangler tankene, de er der i hermafrodittform.

Likevel, er statuen et symbol på fertilitet og unionen mellom det mannlige og det kvinnelige, en formgjøring av ekteskapet mellom to forskjellige kjønn. En hyllest til livgivning gjennom to kjønn. Samtidig står den utenfor disse to kategoriene ved å kombinere dem, den viser det mannlige i det kvinnelige og omvendt. Et svar på hvordan en ble til to: selvgenerering.

Selvgenerering i forskjellig former var et guddommelig attributt for de gamle greske gudene. Forskjellig kjønnsuttrykk, var et annet. Det finnes mange statuer av androgyne eller nær hermafroditiske Apollon og Dionysos.

Statuene var selvfølgelig til for tilskuerne, og bortsett fra at de ble ansett som vakre og ofte erotiske vet vi lite fra skriftlige kilder om hvilke reaksjoner de fremkalte. Vi vet i midlertidig at ordet hermafroditt kunne brukes i negativ forstand for å bety en person man ikke kunne stole på fordi de ikke kunne settes i en bestemt kategori innenfor kjønn eller seksualitet, og man dermed ikke visste hvordan man skulle forholde seg til dem. Med andre ord ble reaksjonene kaotiske i møte med manglende grenser.

Dette beskriver kanskje ganske godt spørsmålene som stilles i møte med hermafrodittstatuene i dag også. Hvis det biologiske kjønnet ikke kan bestemmes, og den sosiale kjønnsrollen ikke er definert, hvordan kan den forstås? Og hva med seksualitet, siden det defineres ut ifra kjønn? Hvis kjønnet er ubestemt, hvordan kan det bestemmes? Hva med seksualiteten til tilskuerne i møte med en vakker og erotisk blanding av to kjønn i en kropp?

Innlegg av: Victor Szepessy. MA kunsthistorie med oppgaven: ``The Marriage Maker. The Pergamon Hermaphrodite as the God Hermaphroditos, Divine Ideal and Erotic Object. Bor og jobber i London.