Følg Oslo Pride

The (heterosexual) matrix: Your mind makes it real

Blogginnlegg   •   feb 26, 2015 16:00 CET

Judith Butler på under 500 ord? Challenge accepted!

Innlegg av: Anna Nafstad. Pridebloggens in-house kunsthistoriker, kulturmarxist, Harry Potter-entusiast og (red: selvproklamert) ufotogene prideblogger.

Hvordan kan vi vite at noe er virkelig? Hvordan kan vi vite at vi ikke
drømmer, at det vi ser ikke bare er skygger eller at verden ikke er en illusjon som er tvunget på oss. Hvem har ikke spurt seg selv om de ville valgt den røde pillen hvis de ble gitt valget?

I filmen The Matrix står valget mellom vond sannhet og behagelig ignoranse. Men selv om skjulte sannheter kan være opprivende, trenger de ikke nødvendigvis være vonde. Judith Butler sine teorier om kjønn minner mye om The Matrix. Kjønn slik vi opplever det, er en illusjon. For Butler er ikke kjønn noe vi er, men noe vi gjør. Dette fordi kroppen vår aldri er pre-diskursiv: den eksisterer aldri utenfor språket. Med en gang vi begynner å snakke om kroppen, blir den farget av språket og kulturen som har skapt språket. Vi tolker biologien med kulturelle verktøy. Så biologisk kjønn er ikke mer naturlig enn sosialt kjønn, fordi begge er bundet av kulturelle antakelser. Tanken om at sosialt kjønn er en naturlig forlengelse av biologisk kjønn, blir da gal. Biologisk kjønn kom ikke først, det er like bundet av sosialt kjønn som sosialt kjønn er bundet av biologisk.

Når man som jente gjør «jentete» ting, velger rosa fremfor blått og oppfører seg på en normativ feminin måte, så oppfattes det som naturlig, men det er en performance som vi opprettholder ved repetisjon og jo mer vi gjør det, jo mer sant føles det. Akkurat som i filmen så blir det uekte ekte fordi, som Morphius sier, «Your mind makes it real». Konseptet med kjønn blir en selvoppfyllende profeti.

Butler opererer med noe hun kaller for The heterosexual matrix. Dette er et sosialt lovsystem som knytter kjønn og kjønnsnormer til seksualitet og som antar at en heteroseksuell kontinuitet mellom biologisk kjønn og sosialt kjønn er nødvendig for at mennesker skal være fullstendige. Denne matrisen styrer diskursen rundt kjønn. Kjønn blir snakket om og definert gjennom matrisen og kjønnsidentiteter blir skapt gjennom disse hegemoniske fremstillingene av heteroseksualitet. Resultatet blir det Butler kaller obligatorisk heteroseksualitet.

For å komme seg ut av The Matrix trenger man kunnskap. Man må som Neo lære seg forskjellen mellom virkelighet og illusjon. I det minste må man ha en bevissthet om at illusjonen eksisterer. Man må vite at man ikke vet, og når man vet at man ikke vet, så vet man faktisk ganske mye.

Røde piller kommer i flere varianter enn kun røde piller. Altså, det er andre måter å «våkne opp» på. For min del anser jeg Judith Butler sin bok Gender trouble som den røde pillen som viste meg «how deep the rabbit hole goes»

Innlegg av: Anna Nafstad. Pridebloggens in-house kunsthistoriker, kulturmarxist, Harry Potter-entusiast og (red: selvproklamert) ufotogene prideblogger.